Bare for å være sikker. Mitt navn er Daniel. Jeg kom hit på 23 etter å ha jobbet i 6 år på et lager hvor jeg jobbet 2 personer, en fyr kalt Mike og en fyr jeg ikke gjenkjente, bare fortalte meg at han forlot huset og jeg forlot hele tingen opp for fyren tilsnakke til. Det er en trist dag og synd fordi de var gode mennesker. Det tar bare noen få sekunder å se at barnet blir opprørt. Jeg kom til familien min og prøvde å ta broren min da han gikk på rommet mitt. Jeg fortalte ham at jeg ville at han skulle snakke med, og fikk ham til å sette meg tilbake på føttene mine. Han lo bare og forlot i vantro. Jeg gikk tilbake og gikk ut. Han fortalte meg at han gikk til politiet. Jeg måtte fortelle ham og resten vil være en løgn, det tok ham resten av livet for å få meg og fikk min bror hjem, så vi burde være ok igjen. Jeg visste at hvis jeg noen gang lar ham gå, kunne han ikke gå tilbake til dem. Jeg visste at dette skjedde, at dette aldri kunne skje. Jeg har nettopp fortalt dem at jeg kom med ham fra lageret, og vi trengte å snakke. Han sa at han er en fin person, han er fortsatt i gode hender nå kan jeg fortelle ham at jeg gleder meg til en dag uten han og hans familie.