Jeg har ikke tid til å se på resten av det som skjedde. Jeg er litt skamfull over det. Jeg følte at jeg hadde noe å bidra til her på grunn av det faktum at jeg ikke engang kunne komme tilbake. Jeg var i et helt annet nivå av depresjon og dritt. Jeg hadde nettopp fått A fra Larp, og jeg trodde jeg kunne slippe av det. Jeg skammer meg over mine handlinger. Jeg tror det er veldig skammelig å være i denne tilstanden og å være som om du får meg til å se dårlig ut ved å knulle opp og ødelegge hver eneste ting jeg er ferdig for en god sak uansett. Det er alt bare vanlig at jeg kan føle det. Jeg vil være i stand til å si nei til dette, for å kunne snakke med mannen min og være med ham, og jeg vil være trygg fra denne fryktelige staten. Jeg vil være i stand til å snakke med vennene mine så mye som jeg gjorde da jeg var ung. Jeg vil at alt dette skal leve opp til forventningene jeg satte ut på denne bloggen, og ikke falle flatt.